Norsk Folkeswing
kalles også 4-takt Swing og er en Norsk Dans skapt med basis i tradisjonell
Swingdans og Folkedans.
Danseformen regnes som en gren av Swingdans og utgjør en selvstendig konkurransegren i
Norges Danseforbund.
Utenfor de større byene er det denne dansen de fleste nordmenn forbinder med begrepet «Swing». Turene går ofte opp på 4 taktslag – altså én takt.
Folkeswing er vidt utbredt i landet og er i hovedsak basert på studier av tradisjonsdansere.
Danseformen har siden 1999 vært en egen konkurransegren i Norges Danseforbund. Det finnes flere dialekter av dansen, men hovedtrekkene er like.
West Coast Swing
er en rolig, elastisk partnerdans som danses til Blues, Rhythm’n Blues og mer moderne låter.
Dansen foregår på en linje (slot) hvor jenten føres fram og tilbake i ulike turer og kombinasjoner.
Dansen gir store rom for improvisasjon og personlig stil. West Coast Swing oppsto i USA på vestkysten – først kalt ”Western Swing”, som en annen type swing enn Eastern swing /senere East Coast Swing.
I 1958 åpnet Skippy Blair dansestudio i California, og west coast swing fant veien til swingmiljøet på 60 og 70 tallet. Siden har danseformen utviklet seg, fått sin konkurranseform og sin bruksform, og ”tatt verden” og danses i sine miljøer verden rundt.
Typiske trekk er at man danser på stedet, og på linje (mens paret i andre swingformer roterer både rundt seg selv og i rommet). Dansen har stegmønstre på 6 og 8 slag og et vell av morsomme turer. Det er en ”up-to-date” danseform som gjerne danses til populær listemusikk og slik har mulighet for tilpasning i forhold til tidens musikksmak.
Det er en dans en må ”lære”, for det er ikke bare å følge føreren, følgeren må også vite hva hun kan gjøre.
East Coast Swing
Dansen ble skapt av dansestudioer inkludert Arthur Murray dansestudioer på 1940-tallet, basert på Lindy Hop. Lindy Hop ble følt av dansestudioer som både for vanskelig og for ustrukturert til å lære bort til begynnende dansere, men det var markedsetterspørsel etter opplæring i Swing Dance. Dansestudioene hadde i utgangspunktet avfeid Lindy Hop spesielt som en kjepphest.
East Coast Swing kan refereres til med mange forskjellige navn i forskjellige regioner i USA og verden. Den har alternativt blitt kalt Eastern Swing, Jitterbug, American Swing, East Coast Lindy, Lindy (ikke å forveksle med Lindy Hop), og Triple Swing (eller Triple-step swing).Andre varianter av East Coast Swing som bruker endrede fotarbeidsformer er kjent som Single Swing eller "Single-step Swing" (hvor trippeltrinnet er erstattet av et enkelt trinn som danner en langsom, langsom, rask, rask rytme som er vanlig for Foxtrot), og Double Swing (ved hjelp av et trykk-trinns fotarbeidsmønster).
East Coast Swing er en Rhythm Dance som har både 6 og 8 taktmønstre.Navnet East Coast Swing ble opprinnelig laget for å skille dansen fra gateformen og den nye varianten som ble brukt i den konkurrerende ballroomarenaen (i tillegg til å skille dansen fra West Coast Swing, som ble utviklet i California). Selv om den er basert på Lindy Hop, har den klare forskjeller.
East Coast Swing er en standardisert form for dans utviklet først for instruksjonsformål i Arthur Murray-studioene, og deretter kodifisert for å tillate et sammenligningsmedium for konkurrerende ballroomdansere. Det kan sies at det ikke er noen rett eller gal måte å danse det på; visse stiler av dansen anses imidlertid som riktig "form" innenfor de tekniske elementene som er dokumentert og styrt av National Dance Council of America. N.D.C.A. overvåker alle standardene for amerikansk ballsal og latindanser. Lindy Hop ble aldri standardisert og ble senere inspirasjonen for flere andre danseformer som: (europeisk) Boogie Woogie, Jive, East Coast Swing, West Coast Swing og Rock and Roll.
Bugg
Bugg har sitt opphav i Sverige kan kallast den svenske folkeswingen, men har etter kvart vorte ein stor dans i Noreg. Bugg har mykje til felles med norsk folkeswing, men grunnstega er berre gåsteg: gå, gå, gå, gå. Som konkurransedans i Noreg vart bugg fram til 2007 dansa i same grein som folkeswing, men er frå 2008 skild ut som eiga grein.
Discofox
Rundt 1973 utviklet Disco-Fox seg fra Foxtrot. Hovedforskjellene til Foxtrot er at tilleggselementer som Swing, Boogie-Woogie eller Two-Step ble introdusert i den grunnleggende koreografien. Dette ga opphav til Hustle i USA og Disco Fox i Europa. I 1979 ble Disco Fox inkludert i verdensdanseprogrammet. I Sveits ble begrepet Disco Swing stadig tydeligere, ettersom Disco Fox inneholdt flere og flere danseelementer fra Rock 'n Roll, Mambo, Salsa og Cha-Cha-Cha. Disco Swing er et annet navn for den samme dansen. Disco-Fox er en sammensmelting av mange forskjellige danseelementer fra andre danser og inneholder ingen egne tekniske elementer. Han kombinerer trinnmønstrene hentet fra Foxtrot med den klassiske dansestillingen, friheten til improvisasjon av Swing, dreieteknikkene til latinamerikanske danser, de svingete figurene i Salsa og de akrobatiske figurene fra Rock 'n' Roll og Boogie Woogie. I dag regnes Disco Fox, ved siden av Salsadans, for å være den mest populære pardansen i Sentral-Europa. Årsaken til dette ligger først og fremst i dens tekniske frihet.
Salsa
er en musikk- og dansestil. Musikksjangeren har utviklet seg fra forskjellige afro-kubanske musikkstiler som son, mambo, cha cha cha, guaracha og lignende. Salsa som begrep utviklet seg i miljøet blant den latinske bosetningen i New York på 1960-tallet, og beskrives ved at den består av de nevnte kubanske musikksjangre, samt innslag fra andre karibiske land, som for eksempel Puerto Rico (Bomba og Plena). Salsa spilles og danses etter hvert i hele Latin-Amerika, og er også blitt populært i resten av verden, med dansekurs i forskjellige stilretninger. En viktig musikalsk byggestein, som er dirigenten i salsamusikken, kalles for clavesrytmen, en synkopert figur med 3 slag i en takt og 2 i neste.
|